Byens peneste brant ned i 1917

Det gamle rådhuset brant 2. januar 1986, men det var ikke første gangen det brant i den gamle bygningen. I tre-tiden fredag 10. august 1917 ble det meldt til brannvakta at tykk røyk veltet ut av taket på rådhuset.

Det var ei gammel kone som varslet brannvakta, som på den tiden holdt til i rådhuset. Allikevel tok det en stund før mannskapene fikk lagt ut vannslanger og koblet til vannet. Brannen kunne nemlig ikke ha kommet på et mer ubeleilig tidspunkt, fordi brannmesteren og to av de faste brannkonstablene jobbet ved Rundetjern den dagen, mens to andre konstabler hadde ferie.

«Det civile Brandkorps kom ogsaa sent tilstede, da Brandfolkerne ikke skulde ha allarmert tilstrækkelig – antagelig var vel allerede Ledningerne ødelagt.» Men skuelystne var det nok av. De hadde blitt lokket av «Klempingen fra Kirketaarnet». På den tiden var det innlosjert militære mannskaper i Kasserna på Åkern. Også disse ble tilkalt for å hjelpe til med brannslokkingen.

Det gikk forholdsvis bra. Bare taket ble ødelagt, men vannskadene var store: «I alle Kontorer og Ganger var der en ren Oversvømmelse og i Trapperne gikk der hele Bække av Vand.»

Det ble spekulert en del over hva som kunne ha forårsaket brannen. Gnister fra pipa var utelukket, mente man. Derimot kunne det ha vært barns uforsiktige omgang med fyrstikker som utløste brannen. De siste dagene var det nemlig flere som hadde hørt barn løpe omkring på loftet.

I et senere intervju med brannmesteren går han mot Laagendalspostens versjon av brannforløpet. Brannmesteren hadde fått et godt inntrykk av hvordan mannskapene fikk herredømme over brannen. Og dessuten var han alene ved Rundetjern.

Det var ikke bare to, men seks brannkonstabler på plass straks etter at brannen ble varslet, og «Vor nye Stadsingeniør (Clausen), som merkelig nok skulde faa Brand paa Brandstationen som sin første Opgave her, blev varslet i sit Hjem, og tok paa Dør før Signalet var ophørt; utenfor stod en Cykel som han uten videre laante, mens Eieren ropte efter ham at «Cyklen er min»».

Brannen var ille nok, men det hadde i lengre tid vært snakk om å bygge på en etasje på rådhuset. Inntil flammene forsynte seg av taket hadde alle diskusjonene endt med at det ville bli for dyrt å bygge på en etasje. Etter brannen var det jo innlysende at også nytt tak ville koste mange penger, så nå hadde man virkelig sjansen til å få den etterlengtede tredjeetasjen.

3. september 1917 sto det i Laagendalsposten at formannskapet hadde besluttet å foreslå over for bystyret at det ble bevilget 26.000 kroner til påbygg av en tredje etasje på rådhuset. Den nye etasjen skulle blant annet inneholde en bystyresal på 100 kvm.

Rådhuset som brant ned i 1986:

2009:

Kongsberg Rådhus brant ned til grunnen 2. januar 1986. Det er uvisst hvor mye arkivmateriale som gikk med i denne brannen. Det som ble reddet av arkivverdig dokumentasjon etter brannen er blitt pakket inn i gråpapir og påskrevet hva innholdet er, blant annet dokumentasjon fra sentraladministrasjonen. Restaurering av dette arbeidet vil eventuelt blir utført ved en senere anledning i samarbeid med IKA Kongsberg. I mellomtiden oppbevares de skadede dokumentene i sentralarkivet innpakket i påvente av videre behandling.

2018:

Etter deponering av eldre arkivmateriale fra 1700-tallet og frem til 1985 ble også skadede dokumenter overført til IKA Kongsberg i 2014. I løpet av 2019 og 2020 blir muggskadet arkivmateriale behandlet ved ved muggsaneringsavdelingen på IKA Kongsberg.

2019:
Det er overført 750 meter med arkivmateriale fra perioden 1740-1985 til IKA Kongsberg. Det som var skadet etter brannen og som ble reddet er blitt tatt hånd om av IKA Kongsberg gjennom scanning av brannskadet materiale og muggsanering. 

Kongsberg Rådhus som ble bygget opp etter 1986 - dd