Historikk:

Byens beliggenhet og fremvekst er nært knyttet til sølvfunnet som ble gjort i 1623, og Kongsberg Sølvverks virksomhet frem til slutten av 1950-årene. Kongsberg bergstad ble anlagt på vestsiden av Numedalslågen i 1624. Den fikk visse kjøpstadsrettigheter 1735, og grensen ble trukket slik at det meste av gruveområdet kom innenfor byens grenser. Kongsberg hadde derfor størst areal av bykommunene i Norge frem til Oslo fikk sin byutvidelse etter sammenslåingen med Aker i 1948. Kongsberg fikk sine nåværende grenser i 1964 da Øvre Sandsvær og Ytre Sandsværkommuner, samt deler av Flesberg og Gransherad kommuner (Jondalen kirke- og skolekommune), ble tillagt Kongsberg

Kongsberg har tradisjonelt vært en utpreget industriby der Sølvverket fra 1624 frem til nedleggelsen i 1958 og Kongsberg Våpenfabrikk og de virksomhetene som fulgte ved omorganiseringen sist på 1980-tallet, har hatt stor betydning for befolkningsutviklingen

Kongsberg er en by, mens Kongsberg kommune er en organisasjon og et geografisk område som også omfatter Jondalen, Efteløt, Passebekk, Hedenstad og mange andre steder og  plasser.
I tillegg tettstedet Hvittingfoss med sine nærmere 1500 innbyggere.

Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune i buskerud, sydligst i Numedal. Kongsberg passerte i 2018 27.481 innbyggere.

I 2021 vil innbyggertallet anslagsvis være 28.699.

Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.

Med sin fortid som landets største bergverkssamfunn, er Kongsberg Norges eldste industriby. Med tradisjoner fra Kongsberg Våpenfabrikk, har byen noen av verdens fremste fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler, og utstyr til skipsfart, luftvart, og olje- og gassindustrien. Til tross for sin industri, preges Kongsberg av naturområder med mye skog og fjell.

Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vessia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon. Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.

Kommunevåpenet

Kongsbergs kommunevåpen er godkjent ved kongelig resolusjon 25.8.1972 og er tegnet av Hallvard Tretteberg

Den formelle beskrivelsen er :
På grønn bunn guden Janus i Romersk imperiatordrakt, stående frontalt, hele figuren av sølv, og med et gull sverd og en gull vekt i hendene.

Motivet er hentet fra byens eldste segl som er kjent fra 1689. På tegningen er dette seglet brukt i byvåpenet slik det var fram til 1923

I det opprinnelige seglet stod figuren i et landskap som skulle illustrere berget med alle dets rikdommer, i naturtilstand på den ene siden og som bergverk på den andre.
Også fargene grønt og sølv som ble lagt til senere, viser til dette; byens rikdommer i skogen og i berget.

Meningen var nok å illustrere byens navn. Figuren er sannsynligvis kongen selv i skikkelsen til guden Janus, kledd i Romersk drakt, På 1600 tallet var det vanlig å fremstille kongene på denne måten.

Skikkelsen bærer en lærbrynje hvor det på skuldrene er løve-hodemasker og på brystet et kristent kors.  Støvlene har panterhoder øverst.

Den Romerske guden Janus stod for inn- og utgang og for all begynnelse og slutt.  Den som laget  seglet  kan ha tenkt på kongen som åpnet for rikdommene i fjellet. Som ser bakover i historien og fram mot det som skal komme.

Når figuren er utstyrt med vekt og sverd kan symbolet være kongen som den upartiske øverste dommer, og den straffende myndighet.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kongsberg til Numedal og Sandsvær fogderi i Buskerud amt.

DELOMRÅDER/GRUNNKRETSER I KONGSBERG

6 delområder med til sammen 57 grunnkretser

• Tuft-Komnes-Efteløt: Hvittingfoss, Tuft, Eid, Hvål, Komnes, Vines, Hostvedt, Ås, Efteløt, Passebekk, Mykle
• Hedenstad: Brenne, Laugerud, Skollenborg, Hillestad, Ljøterud, Heistadmoen, Meheia, Landverk, Kongsgårdmoen, Moane, Saggrenda, Saggrenda syd
• Kongsberg syd-vestre: Veungsdalen, Steglet, Svartås, Sandsværmoen, Bergsliensgate, Myhrløkka, Vestsiden sentrum, Bergstaden
• Kongsberg nord-vestre: Postbrumoen, Skavangerskogen, Dyrgrav, Jondalen, Gravningen-Lofthus, Øvre Jondalen, Elvehøy, Numedalsveien
• Kongsberg syd-østre: Gomsrud, Kapermoen, Drammensveien-Gamlegrendåsen, Skinnarberga, Wergelands vei, Gamlegrendåsen 1-4
• Kongsberg nord-østre: Nymoen sentrum, Ullandløkka, Skarpåsskogen, Gamle Eikervei, Sulusåsen, Raumyr, Dyrmyr, Liahengslet, Bævergrenda

Befolkning og bosetning

Av Kongsberg kommunes befolkning bor 79 prosent i tettstedet Kongsberg og ytterligere 5 prosent i kommunens to andre tettsteder (Hvittingfoss og Efteløt), i alt 84 prosent i tettsteder (2016). Det største av de nyere boligområdene er Gamlegrendåsen beliggende sørøst for bysenteret. For øvrig er det spredt bosetning gjennom hele Lågendalsføret sørover fra bysenteret ned til Vestfold og Telemark grense.

Kongsbergs folkemengde har vist jevn vekst siden andre verdenskrig, til tross for nedleggelsen av sølvverket i 1958 og enkelte tilbakeslag for hjørnesteinsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. I tiårsperioden 2007–2017 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet 1,4 prosent i Kongsberg mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Befolkningsutviklingen avspeilet tidligere i vesentlig grad sølvverkets virksomhet. Ved folketellingen i 1769, i sølvverkets glanstid, hadde Kongsberg over 8000 innbyggere og var da landets nest største by (etter Bergen).

Kort historisk oversikt